Shakin Street • Carlos Carrasco

«CARLOS CARRASCO (CC) ble født for ca. 55 år siden, mest sannsynlig i Røyken noen mil utafor Oslo. Eller, hvem vet, kanskje på Aker sykehus i Oslo. Teknisk sett mer sannsynlig. Jeg har ingen ide om Røyken hadde noe sykehus i `69.

Faren til Carlos forlot Valencia-området i Spania en gang på `60-tallet under Franco og møtte moren til Carlos. Hun er fra Lofoten`ish. Møtet var nok på en Bodega i Drammen.

Carlos begynte iflg seg selv å røyke sigg i en alder av 9 år, siden har det gått nedoverbakke. Interessen for altfor tidlig røyking videreutviklet seg sømløst, også
tidlig, til andre mer oppbyggelige saker, og utviklet seg til en vedvarende interesse for ekstreme ting innenfor musikk, litteratur, kunst og en spesiell fascinasjon for føkka ting mennesker kan drive med. Dette er rimelig omfattende å gå inn i så jeg ramser heller opp noen
navn/etc. som har vært formative for CC:
Throbbing Gristle, William Burroughs, Birthday Party, Lydia Lunch (tror
han var avstandsforelska), Charles Bukowski, PØNK som fenomen og
musikalsk, massemordere/terrorister, Salvador Dali, MC5, Hubert Selby
etc, etc. Og sannsynligvis Guernica av Picasso ift til kunsten hans.

Basically har dragningen mot det ekstreme vært/er en drivkraft og en, muligens, trøblete vei å gå ned.

Carlos har sterke nihilistiske trekk kombinert med en usedvanlig
medmenneskelighet. Dette, kombinert med, i mangel av noe bedre ord; en AURA, gjør fyren helt uforglemmelig og alle som noensinne har møtt CC husker ham etter første møte. Sier kidsa mine.

Ai!, det var noe om kunst jeg ble bedt om å skrive om: Jeg hadde glemt at CC alltid har drodla masse og det som blir utstilt på Løkka blir spennende å se, for det har jeg ikke sett selv.

Det CC har drevet mest med er musikk. Han har vært/er en uvurderlig del
av ANAL BABES både som estetiker (hvem ville spille naken?) og som
låtskriver/tekstforfatter.

“I puked, I barfed, I gagged, I vomited” er vakkert, og sier mye om mange gjenkjennelige øyeblikk relatert til en vanskelig hverdag. Poesi for hverdagen helt enkelt. Parallelt med Anal på slutten av `80-tallet spilte han i den tidlige fasen (den beste?) til TURBONEGER. Hør tromminga hans på “Turboloid”
tolvtommeren fra `90 og døm selv. Han lager fortsatt ´rar´ Techno og ´dark´ Folk.

ILOVEHIM.

Velkommen til utstillingen til en original Oslokunstner, i en tradisjon mennesker som Munch og Pushwagner staka ut. Jeg håper hvitvinen kommer opp igjen.»

– Jan Garbörek